1. Innledning

I dag fremstår Brønnøysund og Brønnøysundregistrene med sine mange registertilbud som en selvfølgelig del av den norske statsforvaltningen. Slik var det ikke da alt begynte.

Stortinget vedtok 21. november 1978 at det skulle opprettes et nytt register for tinglysing av rettigheter som ikke gjelder fast eiendom. Det skulle lokaliseres til Brønnøysund og være en del av Brønnøy sorenskriverembete. Dette var i seg selv et politisk valg som brøt med tradisjonen om å legge nye statlige funksjoner til de største byene. For mange virket dette både dristig og uvanlig. Et nasjonalt register, basert på ny og lite utprøvd datateknologi, skulle legges til en liten kystby på Helgeland.

I ettertid har denne beslutningen blitt stående som startpunktet for det som senere er blitt kalt registereventyret i Brønnøysund. Det er snart femti år siden den gangen. De fleste som i dag arbeider ved registrene var knapt født da arbeidet startet. Mange er også senere gått bort. Derfor anser jeg at nå er det på tide at historien om denne første tiden blir fortalt.

Tidligere har det som skjedde ved registeravdelingen oftest vært trukket frem. Men for meg har det i tillegg vært viktig her også å presentere hele laget og fremheve betydningen av at man den gangen fremdeles hadde en lokal domstol med våkne, dyktige og engasjerte medarbeidere.

Brønnøy sorenskriverembetes historie blir vel neppe noen gang skrevet. Desto viktigere er det at i hvert fall denne delen av historiene kan bli bevart for ettertiden.