5. Pionerene

5.1 Hvem var de?

Sorenskriver Bodil Aakre er i ettertid æret spesielt for sin innsats for å få Løsøreregisteret lagt til Brønnøysund. Derfor er hun med rette gitt ærestittelen – Brønnøysundregistrenes mor. 

Men hun var langt fra alene da det første registeret, Løsøreregisteret, ble bygd opp ved det lokale sorenskriverkontoret i perioden1979 – 80.

Med seg på laget hadde hun et tjuetalls dedikerte medarbeidere. Under hennes ledelse ble dette året Løsøreregisteret etablert. Dette var alle de senere registrenes stammor og selve grunnlaget for dagens registermiljø i Brønnøysund.

Tidligere har det oftest vært satt fokus på de teknologiske nyvinningene og de organisatoriske grepene som da fant sted. Mindre oppmerksomhet har vært rettet mot menneskene som faktisk løste oppgaven den gangen. Etter mitt syn er det nå på tide å rette søkelyset mot nettopp dem og deres laginnsats.

5.2 Rekrutteringen

Når man i ettertid ser tilbake på etableringen av Løsøreregisteret, kan det i dag kanskje være fristende å tro at prosjektet ble bemannet etter en nøye utarbeidet plan. Slik var det ikke.

Dommerkontoret

Daværende sorenskriver, dommerfullmektig og de tidligere ansatte ved dommerkontoret, Karna Olsen, Arne Lund og Sissel Amundsen, skulle fortsatt være med på veien. De ble alle verdifulle ressurspersoner i arbeidet med å forene gamle og nye oppgaver og rutiner ved embetet. Mens Karna Olsen og Sissel Amundsen fortsatte å arbeide på dommerkontoret skulle Arne Lund vise seg å bli en sentral person i oppbyggingen av det nye registeret. Kontorets gamle renholder, Helga Rodal, fikk nå langt mere å gjøre enn før.

I tillegg til dommerkontorets stillinger var det åpnet for oppretting av 14 nye stillinger ved Løsøreregisteret.

Rekrutteringen av registerstaben ble vel neppe slik man verken fra departementets eller sorenskriverens side ideelt sett kunne ha ønsket seg. Men resultatet skyldtes dels at man hadde problemer med å finne egnede kandidater både til lederstillinger og nødvendig jus- og edb-kompetanse, og dels at man ved tilsettingen av saksbehandlere måtte ta hensyn til reglene om overtallige tidligere statsansattes fortrinnsrett til tilsetting.

Prosjektledelsen

Ved rekrutteringen av nødvendig fagpersonell forsøkte man fra Justisdepartementets side først å lyse ut et engasjement som leder for hele prosjektet i Brønnøysund, rettet mot jurist med edb-kompetanse eller IT-ingeniør med erfaring fra juridisk sektor. 

På den tiden fantes vel i landet knapt noen som fylte begge typer kompetansekrav. Det meldte seg i hvert fall ingen søkere til en slik stilling plassert i Brønnøysund. 

Det ble derfor i stedet av prosjektledelsen i Oslo besluttet å lyse ut to stillinger der ledelsesfunksjonen for prosjektet nå var delt mellom en administrativ leder med juridisk kompetanse og en en egen leder for edb-virksomheten.

Men heller ikke nå var det noen overflod av søkere til stillingene. Høsten 1979 ble likevel først en nyetablert ung advokat i Brønnøysund, Roald Tørrissen fra Bardu, engasjert som stedlig prosjektleder.

EDB-staben

Høsten 1979 ble i tillegg den enda yngre NTH-ingeniøren Håkon Olderbakk fra Sømna, tilsatt som ansvarlig leder for EDB-delen av prosjektet. Litt senere ble dessuten som EDB-nestleder tilsatt en annen ung NTH-ingeniør, Tor Jørgen Skjørdal fra Sandefjord.

Disse to fagpersonene hadde ansvaret for EDB-delen av prosjektet. På denne tiden var jus og edb to ganske separate fagfelt som ennå ikke hadde funnet hverandre. Nå måtte edb-staben ta utfordringen med å forene disse med moderne datateknologi.

Deres innsats i denne første perioden var selvsagt helt avgjørende for realiseringen av hele prosjektet.

Etter hvert som nye oppgaver kom til, ble de da også begge hele resten av sitt yrkesaktive liv sentralt med på den videre utviklingen av registermiljøet i Brønnøysund.

Saksbehandlerne

Arne Lund fra det gamle sorenskriverkontoret ble i desember 1979 ansatt om leder for saks- behandlerstaben i  en nyopprettet  førstesekretærstilling, 

De andre nye  stillingene ble normert som administrasjonssekretærer og kontorassistenter. Her ble det tilsatt en rekke lokalt bosatte godt voksne kvinner. Disse ble hentet fra listen over overtallige tidligere ansatte ved den nylig nedlagte telefonsentralen i Brønnøysund. 

Dette var Eli Sande,  Liv Floa Bang,  Inger Skjæran Moe,  Inger Norø,  Eva Maasø,  Bente Lian,  Brit Rodal, Solveig Pettersen,  Astrid Skille,  Olaug Aasberg og Randi Langås, som tidlig fikk oppgaven som edb-driftsoperatør.  

De fleste av dem var gifte og hadde familie og barn. De færreste hadde annen høyere utdanning enn Televerkets interne kurs og skoler. Ingen av dem hadde tidligere erfaring verken med juridiske spørsmål eller arbeid ved dataskjerm. Men alle hadde de yrkeserfaring fra en travel arbeidsdag, kjente hverandre fra før og var vel vante med travelt lagarbeid og publikumsrettede servicetjenester.

De ble raskt sammen med resten av prosjektgruppen, ryggraden i oppbyggingen av det nye registeret. De tok trøstig imot opplæring i nye rutiner, nytt og ukjent regelverk og bruk av ny teknologi med en kombinasjon av nysgjerrighet, disiplin og humor. Overgangen fra telefonsentral til edb-basert saksbehandling var stor, men den ble møtt med arbeidsvilje og lagånd.

De skulle vise seg at disse i ordets rette forstand ble stammødre til det som senere skulle bli til Registerenheten i Brønnøysund – Brønnøysundregistrene.

Sorenskriveren fikk også aksept for tilsetting av Ulf Skipsfjord. Denne unge mannen hadde eksamen fra distriktshøyskolen i Bodø. Han hadde arbeid i Berlevåg, men hadde sine røtter i Brønnøy. Han ble et friskt pust blant ”Teledamene” der han bidro med å utjevne den noe skjeve kjønns-, utdannings- og aldersfordelingen.

 Det hører for øvrig med til historien at også han ble værende her hele sitt yrkesaktive liv, inntil han, som den siste av de opprinnelige pionerene i 2024 pensjonerte seg.

Og dermed var hele laget på plass på nyåret 1980

5.3 Pionerlaget

I oppstartsåret 1980 besto bemanningen ved Brønnøy sorenskriverembete av 21 personer, fordelt på 15 kvinner og 6 menn. 

Navnene merket * er de 11  teledamene.

Felles administrasjon                                                                                                                                

• Sorenskriver Bodil Aakre, fra Oslo, 57 når.
• Kontorsjef Roald Tørrissen, fra Bardu, 32 år. 
• Brit Rodal *, fra Hemnes, 44 år. 
• Solveig Pettersen *, fra Brønnøy, 36 år.
• Helga Rodal, fra Finnmark, 51 år. 

Dommerkontoret                                                                                                                                  

• Sorenskriver Bodil Aakre.
• Dommerfullmektig Halvard Hauge, fra Oslo, 32 år.
• Karna Olsen, fra Brønnøy, 60 år.
• Sissel Amundsen, fra Brønnøy, 29 år. 

Registeravdelingen 

• Leder Roald Tørrissen

EDB-system og drift

• Håkon Olderbakk, fra Sømna, 29 år.
• Tor Skjørdal, fra Sandefjord, 32 år. 
• Randi Langås *, fra Namsos, 40 år.

Saksbehandlerkorpset

• Arne Lund, fra Namdal, 52 år.  
• Ulf  Skipsfjord, fra Brønnøy, 25 år. 

Teledamene                                    

• Eli Sande *, fra Tjøtta, 50 år. 
• Liv Floa Bang *, fra Vega, 43 år.
• Inger Skjæran Moe *, fra Hemnes, 41 år. 
• Inger Norø *, fra Brønnøy, 37 år. 
• Eva Maasø  *, fra Sørfold, 35 år.
• Bente Lian *, fra Brønnøy, 32 år. 

I halv stilling:

• Olaug Aasberg *, fra Brønnøy, 47 år.
• Astrid Skille *, fra Brønnøy, 43 år.

Dette var de første, men det skal i rettferdighetens navn selvsagt slett ikke glemmes at det allerede i løpet av 1981 og senere i årene både før og etter 1988, etter hvert som utviklingen av nye registerfunksjoner krevde det, ble det i tillegg til disse etter hvert tilsatt et stort antall nye registermedarbeidere av alle slag, og da ikke bare tidligere teleansatte. Også disse har stor del i æren for dagens registeretats tilblivelse. Men det er en helt annen historie og gjelder en utvikling som tidligere delvis er behandlet i jubileumsskriftet ”Brønnøysundregistran Værsågo!”.

Men det kan i tillegg likevel være naturlig at det også for perioden 1981-87  blir skrevet en egen historie om utviklingen ved registeravdelingen ved embetet frem til etableringen av Brønnøysundregistrene som egen etat.

5.4 Rollefordelingen

Sorenskriveren

Den formelle lederen var selvsagt sorenskriveren. Hun spilte en viktig rolle i rekrutteringen av prosjektmedarbeiderne. Men i tråd med hennes generelle lederstil deltok hun i liten grad aktivt i selve etableringsprosjektet.

Prosjektledelsen fikk dermed relativt frie tøyler, samtidig som hun fra sidelinjen nok fulgte med det som etter hvert skjedde.

Prosjektlederen

Som relativt nyutdannet ung  jurist med begrenset utdanning og praksis utenfor eget fag var det mye  kontorsjefen som prosjektleder måtte lære under marsjen.  Dette gjaldt både på edb-siden og mht generell ledelse og administrasjon, eller for den saks skyld prosjektarbeid.

Også forholdet til departemental statlig budsjett- og personalpolitikk var til å begynne med ukjent terreng. 

Som nytilflyttet til byen kjente laglederen ikke på forhånd noen av de andre medarbeiderne i prosjektet. Mange av de var dessuten langt eldre og med langt mer arbeidslivserfaring enn ham. Han så derfor ikke så lyst på den delen av oppgaven heller.

EDB-staben

Fagfolkene her hadde sitt klare og avgrensede arbeidsområde de skulle forvalte med sin bakgrunn og utdanning. Men at det var avgrenset betydde ikke at det var noe lite område. Den lille edb-avdelingen tok seg av all maskindrift, systemforvaltning og systemutvikling. De måtte sørge for at vi hadde riktig utstyr og kapasitet til å utføre oppgaven. Det var ikke alltid så enkelt innenfor de tydelige økonomiske rammene vi hadde. 

Siden de var ingeniører var det også litt mer perifere oppgaver som de måtte håndtere. Slik som strøm, ventilasjon og intern telefonsentral. De kom fra et stort datamiljø og hadde spesielle oppgaver der. Mest systemutvikling og programmering. Nå skulle man dekke alle oppgaver som lå til en edb-avdeling. Og vel så det. En stor og svært interessant utfordring.   

Saksbehandlerlinjen

Laglederen

Førstesekretær Arne Lund, ble i helt fra starten av en helt sentral og viktig person i alt det praktiske arbeidet med å bygge opp det nye registeret i Brønnøysund. 

Hans betydning for etableringen kan vanskelig  overvurderes. Denne sindige ytternamdalingen var den eneste som tidligere hadde erfaring fra et dommerkontor. Han tilhørte en generasjon som ikke hadde kunnet skaffe seg en høyere utdanning tilpasset evner og interesser. Han fikk nå en sentral rolle i oppbyggingen av det nye registeret og fikk nå bruk for alt han hadde av evner. Som representant for dommerkontortradisjonen og kjentmann på tinglysningsområdet og med sine praktiske unikumtalenter og et bredt kontaktnett i lokalmiljøet,  kom han til å spille en viktig og sentral rolle på saksbehandlersiden. Både som forbindelseslinje til resten av kontoret og som organisator av det praktiske oppbyggingsarbeidet ved registeravdelingen ble han en særdeles viktig brikke i denne fasen. Hans rolle som lagleder for saksbehandlerlinjen ble fremfor alt å sørge for at alle de andre på laget hadde det bra og fikk tilgang til det som trengtes.

Registreringsstaben

Jobben som registreringsstaben gjorde var først og fremst et lagarbeid.

Mange av disse pionerene er naturlig nok dessverre gått bort siden den gang. Men kanskje særlig  trenger nettopp de på denne måten her å bli husket for sin innsats i startperioden.

Alle kan for ettertiden stå som eksempler på hvordan de første registerpionerene hver på sin måte var med på å etablere det spesielle praktiske og sosiale miljøet som både da og siden har vært et typisk trekk for arbeidsmiljøet ved registrene.

Deres innsats og rolle i oppstartsperioden vil jeg komme nærmere tilbake til senere under avsnittene om saksbehandlingsrutiner og arbeidsmiljø.

5.5 Hvordan så de den gangen ut?

Det ble dessverre i 1980 ikke tenkt på å få tatt noe bilde av de som i startåret var ansatt ved Brønnøy sorenskriverembete. Men heldigvis ble det i 1989 foretatt en formell fotografering av de av registerpionerene som da fremdeles var ansatt ved Brønnøysundregistrene.

På bildet mangler de av pionerene som ble værende igjen ved sorenskriverkontoret etter delingen i 1988, eller som senere flyttet fra Brønnøysund.

Dette var:

Min personlige opplevelse av disse menneskene fra denne tiden var:

Bodil – Den drevne politikeren
Halvard – Den perfekte turkamerat
Karna – Et eventyr av en dame
Sissel – Den flinke vakkerjenta
Helga  – Det gode mennesket
Håkon – Supermannen
Tor – Den sindige søringen
Arne – Den unike  tilretteleggeren
Ulf –  Flokkens evige humørspreder

Og slik husker jeg hver enkelt av teledamene:

Eli  – Flokklederen
Liv –  Utfordreren
Inger S – Den grundige diplomaten
Eva –   Den superflinke nordlandsjenta
Inger N – Den lune humoristiske byjenta
Bente –  Med sin utrolige latter
Solveig – Min hjelpende hånd
Olaug – Den glade syvbarnsmammaen
Astrid –  Den alltid smilende bydamen
Randi – Den blide og rolige trønderjenta