- Registerpionerene
- Hvem var de?
Sorenskriver Bodil Aakre er i ettertid æret spesielt for sin innsats for å få Løsøreregisteret lagt til Brønnøysund og for det med rette gitt ærestittelen – Brønnøysundregistrenes mor.
Men hun var langt fra alene da det første registeret, Løsøreregisteret, i perioden1979 -80 ble bygd opp ved det lokale sorenskriverkontoret.
Med seg på laget hadde hun et tjuetalls dedikerte medarbeidere som under hennes ledelse etablerte Løsøreregisteret – alle de senere registrenes stammor – selve grunnlaget for dagens registermiljø i Brønnøysund.
Tidligere har det oftest vært satt fokus på de teknologiske nyvinningene og de organisatoriske grepene som da fant sted. Mindre oppmerksomhet har vært rettet mot menneskene som faktisk løste oppgaven den gangen. Etter mitt syn er det nå på tide å rette søkelyset mot nettopp dem og deres laginnsats
- Rekrutteringen
Når man i ettertid ser tilbake på etableringen av Løsøreregisteret, kan det i dag kanskje være fristende å tro at prosjektet ble bemannet etter en nøye utarbeidet plan. Slik var det ikke.
I tillegg til daværende sorenskriver og dommerfullmektig ble alle de tidligere ansatte ved dommerkontoret, Karna Olsen, Arne Lund og Sissel Amundsen, fortsatt med på veien. De var alle verdifulle ressurspersoner i arbeidet med å forene gamle og nye oppgaver og rutiner ved embetet. Mens Karna Olsen og Sissel Amundsen fortsatte å arbeide på dommerkontoret ble Arne Lund helt fra starten av en helt sentral og viktig person i alt det praktiske arbeidet med å bygge opp det nye registeret i Brønnøysund.
Rekrutteringen av den øvrige staben ble vel neppe slik man verken fra departementets eller sorenskriverens side – ideelt sett – kunne ha ønsket seg. Men resultatet skyldtes dels av at man hadde problemer med å finne egnede kandidater både til lederstillinger og nødvendig jus- og edb-kompetanse, men også at man ved tilsettingen av saksbehandlere måtte ta hensyn til reglene om overtallige tidligere statsansattes fortrinnsrett til tilsetting.
For å illustrere sammensetningen av og rollefordelingen i det videre prosjektarbeid et har jeg i det følgende prøvd å bruke bilder fra en hønsegård.
Her fant man på gården blant annet:
- Storbonden
Den formelle lederen var selvsagt sorenskriveren personlig, men i tråd med hennes generelle lederstil deltok hun i liten grad aktivt i selve etableringsprosjektet.
Prosjektledelsen fikk dermed relativt frie tøyler, samtidig som hun fra sidelinjen nok fulgte med det som etter hvert skjedde. Hun spilte nok også en viktig rolle i rekrutteringen av de nye medarbeiderne.
- Drengen
Førstesekretær Arne Lunds betydning for etableringen kan vanskelig overvurderes. Denne sindige ytternamdalingen var den eneste som tidligere hadde erfaring fra et dommerkontor. Han tilhørte en generasjon som ikke hadde kunnet skaffe seg en høyere utdanning tilpasset evner og interesser. Han fikk nå en sentral rolle i oppbyggingen av det nye registeret.og fikk nå bruk for alt han hadde av utrustning. Som representant for dommerkontortradisjonen og kjentmann på tinglysningsområdet og med sine praktiske unikumtalenter og et bredt kontaktnett i lokalmiljøet, kom han til å spille en viktig og sentral rolle på gården,. Både som forbindelseslinje til resten av kontoret og som organisator av det praktiske oppbyggingsarbeidet ved registeravdelingen ble han en særdeles viktig brikke i denne fasen. Hans rolle ble fremfor alt å sørge for at alle de andre på «gården» hadde det bra og fikk tilgang til det som trengtes.
- Registerhanene
Ved rekrutteringen av nødvendig fagpersonell forsøkte man fra Justisdepartementets side først å lyse ut et engasjement som leder for hele prosjektet i Brønnøysund, rettet mot jurist med edb-kompetanse eller IT-ingeniør med erfaring fra juridisk sektor.
På den tiden fantes vel i landet knapt noen som fylte begge typer kompetansekrav. Det meldte seg i hvert fall ingen søkere til en slik stilling plassert i Brønnøysund.
Det ble derfor i stedet av prosjektledelsen i Oslo besluttet å lyse ut to stillinger der ledelsesfunksjonen for prosjektet nå var delt mellom en juridisk/administrativ registerleder og en egen edb-avdeling.
Men heller ikke nå var det noen overflod av søkere til stillingene. Høsten 1979 ble likevel først en da nyetablert ung advokat i Brønnøysund, Roald Tørrissen fra Bardu, engasjert som stedlig prosjektleder.
Litt senere ble så den enda yngre NTH- ingeniøren Håkon Olderbakk fra Sømna, tilsatt som ansvarlig for EDB-delen av prosjektet. Man skjønte fort at edb-kompetansen var viktig. Ganske snart ble derfor som nestleder edb tilsatt en annen ung NTH-ingeniør, Tor Skjørdal fra Sandefjord.
De to ingeniørene skulle vise seg på en imponerende måte både å løse edb-delen av prosjektet, samtidig som de evnet å å ta i bruk denne teknologien til å forene to verdener som på dette tidspunktet i liten grad hadde funnet hverandre: jus og edb.
Etter innsatsen i denne første fasen og etter hvert som nye oppgaver kom til, ble begge med på den videre utviklingen av registermiljøet i Brønnøysund i hele resten av sitt yrkesaktive liv.
Deres innsats i denne perioden må i ettertid vurderes å ha vært helt avgjørende for anvendelsen av informasjonsteknologi i norsk offentlig forvaltning.
- Hønemødrene
I de andre stillingene ble i desember1979 tilsatt en rekke lokalt bosatte godt voksne kvinner, alle hentet fra listen over overtallige tidligere ansatte ved den da nylig nedlagte telefonsentralen i Brønnøysund – de som senere bare ble kalt «Teledamene».
Dette var Eli Sande, Liv Floa Bang, Inger Skjæran Moe, Inger Norø, Eva Maasø, Bente Lian, Brit Rodal, Solveig Pettersen, Astrid Skille, Olaug Aasberg og Randi Langås.
De fleste av dem var gifte og hadde familie og barn. De færreste hadde annen høyere utdanning enn Televerkets interne kurs og skoler. Ingen av dem hadde tidligere erfaring verken med juridiske spørsmål eller dataskjermarbeid. Men alle hadde de yrkeserfaring fra en travel arbeidsdag, kjente hverandre fra før og var vel vante med travelt lagarbeid og publikumsrettede servicetjenester.
Uten dem ville Løsøreregisterets start ikke vært slik det faktisk ble. De ble raskt sammen med resten av prosjektgruppen, ryggraden i oppbyggingen av det nye registeret. De tok trøstig imot opplæring i nye rutiner, nytt og ukjent regelverk og bruk av ny teknologi med en kombinasjon av nysgjerrighet, disiplin og humor. Overgangen fra telefonsentral til edb-basert saksbehandling var stor, men den ble møtt med arbeidsvilje og lagånd.
De ble i ordets rette forstand stammødre til det som senere skulle bli til registerenheten i Brønnøysund
- Hanekyllingen
Som sistemann på laget – kanskje for litt å utjevne den ellers noe skjeve utdannings, alders- og kjønnsbalansen, klarte sorenskriveren å få aksept for tilsetting av en 25 år gammel ungkar med eksamen fra distriktshøyskolen i Bodø, Ulf Skipsfjord frra Brønnøy.
Det hører for øvrig med til historien at også han ble værende her hele sitt yrkesaktive liv, inntil han, som den siste av de opprinnelige pionerene i 2024 pensjonerte seg.
Og dermed var hele laget på plass på nyåret 1980
I oppstartsåret 1980 besto bemanningen ved Brønnøy sorenskriverembete av 21 personer , fordelt på 15 kvinner og 6 menn, organisert slik:
Navnene merket * er de 11 teledamene.
- Felles administrasjon
Sorenskriver Bodil Aakre, 57 år , ugift , uten barn
Kontorsjef Roald Tørrissen, 32 år , gift ,3 barn
Brit Rodal, 44 år * gift, 4 barn
Solveig Pettersen * 36 år, gift, 2 barn
Helga Rodal, 51 år, gift, 1 barn
- Dommerkontoret
Sorenskriver Bodil Aakre
Dommerfullmektig Halvard Hauge, 32 år,, gift, 2 barn
Karna Olsen, 60 år, ugift, 1 barn
Sissel Amundsen, 29 år ugift, 1 barn
- Registeravdelingen
Leder Roald Tørrissen
- EDB-system og drift
Håkon Olderbakk, 29 år , gift , 2 barn
Tor Skjørdal, 32 år , gift , 2 barn
Randi Langås, *, 40 år , gift , 1 barn
- Saksbehandlerkorpset
Arne Lund, 52 år, gift , 2 barn
Ulf Skipsfjord, 25 år, ugift, uten barn
- Teledamene:
Eli Sande , 50 år * gift ,2 barn
Liv Floa Bang, 43 år * gift, 3 barn
Inger Skjæran Moe * 41 år , gift , 2 barn
Inger Norø, 37 år * ugift, uten barn
Eva Maasø , 35 år * gift, 1 barn
Bente Lian, 32 år * ugift, 2 barn
Og i halv stilling;
Olaug Aasberg, 47 år * gift, 7 barn
Astrid Skille, 43 år * gift , 2 barn
Om samtlige saksbehandlere som her er nevnt kunne det vært skrevet mange interessante og spennende historier, noe som selvsagt helt ville ha sprengt rammene for denne fremstillingen.
Men uten forkleinelse for noen vil jeg i tillegg til systematikeren og altmuligmannen førstesekretær Arne Lund, her trekke frem to av de andre saksbehandlerne hvis innsats nettopp i denne første perioden særlig fortjener å bli fremhevet.
Den ene er den myndige «telebossen, administrasjonssekretær Eli Sande og i tillegg registerets «LØFOR-mamma» administrasjonssekretær Inger Skjæran Moe.
Deres innsats og rolle i oppstartsperioden vil jeg komme nærmere tilbake til senere under avsnittene om saksbehandlingsrutiner og arbeidsmiljø.
To av de tre er nå borte men alle tre kan for ettertiden stå som eksempler på hvordan de første registerpionerene hver på sin måte var med på å etablere det spesielle praktiske og sosiale miljøet som både da og siden har vært et typisk trekk for arbeidsmiljøet ved registrene.
- Hvordan så de den gangen ut?
Det ble dessverre i 1980 ikke tenkt på å få tatt noe bilde av de som i startåret var ansatt ved Brønnøy sorenskriverembete. Men heldigvis ble det i 1989 foretatt en formell fotografering av de av registerpionerene som da fremdeles var ansatt ved Brønnøysundregistrene.
Bakre rekke: Tor SkjørdaL, Ulf Skipsfjord, Arne Lund, Eva Maasø (Utvik), Bente Lian, Håkon Olderbakk, Inger Skjæran Moe, Astrid Skille, Inger Norø.
Foran: Olaug Aasberg, Brit Rodal, Liv Floa Bang, Roald Tørrissen, Eli Sande og Helga Rodal.
På bildet mangler de av pionerene som ble værende igjen ved sorenskriverkontoret etter delingen i 1988, eller som senere flyttet fra Brønnøysund.
Dette var:
Bodil Aakre Halvard Hauge Karna Olsen Sissel Amundsen Solveig Pettersen Randi Langås
Mange av disse pionerene er naturlig nok dessverre gått bort siden den gang. Men kanskje særlig de trenger nettopp derfor på denne måten her å bli husket for sin innsats i startperioden.
Dette var de første , men det skal i rettferdighetens navn selvsagt slett ikke glemmes at det allerede i løpet av 1981 og senere i årene både før og etter 1988 , etter hvert som utviklingen av nye registerfunksjoner krevde det, ble det i tillegg til disse etter hvert tilsatt et stort antall nye registermedarbeidere av alle slag, og da ikke bare tidligere teleansatte. Også disse har stor del i æren for dagens registeretats tilblivelse.. Men det er en helt annen historie og gjelder en utvikling som tidligere delvis er behandlet i jubileumsskriftet «Brønnøysundregistran Værsågo´».