11. Etterpå

Fra 1981 og frem til 1987 vokste bemanningen ved Brønnøy sorenskriverembete til omkring 150 ansatte, inkludert de såkalte gråstillingene. Bemanningsmessig var den lille domstolen da blitt en av landets største. Men med virkning fra nyttår 1988 ble embetet administrativt og budsjettmessig delt i to enheter.

Registeravdelingen ved embetet ble utskilt som grunnstammen i en nyetablert statsetat. Dagens Brønnøysundregistrene oppsto. Eller som det fortsatt offisielt heter  – Registerenheten i Brønnøysund. Dermed gjenoppsto Brønnøy sorenskriverembete som ren domstol, stort sett i sin gamle form. De hadde nå som tidligere 5 stillinger fordelt på 6 ansatte.

Frem til sorenskriverkontoret i 1989 flyttet inn i nye lokaler i Brønnøy kommunes nye rådhus besto likevel det nære kontorfellesskapet i en kort periode.

I 1988 gikk Bodil Aakre av som sorenskriver. Dette embetet hun hadde hatt siden 1973. Ny sorenskriver ble Stein Schjølberg, som kom fra Oslo. Sommeren 1994 ble han avløst av Roald Tørrissen som frem til da hadde vært den første direktøren ved Brønnøysundregistrene. Da han i 2016 pensjonerte seg ble embetet i 2020 nedlagt som egen tingrett.

I dag er dommerkontoret i Brønnøysund et eget rettssted innenfor en samlet Helgeland tingrett, ledet av en sorenskriver i Mo i Rana. Men fortsatt er de 5 ansatte og nå  plassert på Nordkaia i Brønnøysund i 2. etasje av Brønnøy havnevesens nybygg ved siden av det nye registerbygget.

Ringen var dermed sluttet. Embetets 101 år gamle historie var bragt til ende. Men historien om hvordan den lille lokale domstolen la grunnlaget for den nasjonale registeretaten – Brønnøysundregistrene – vil og bør for alltid leve.