Det var her det skjedde.

Omkring årsskiftet 1979-80 flyttet sorenskriverkontoret inn i nye spesialtilpassede lokaler i Søren Nielsens AS sitt nyoppførte forretningsbygg på Nordkaia i Brønnøysund.

Brønnøy sorenskriverembetes kontorlokaler i 1980

Her var det Løsøreregisteret, som del av sorenskriverembetet ble bygd opp i 1980.

Fra starten av disponerte man der til sammen ca 800 kvm i 2. etasje i nordenden av bygget. 

Dimensjonering og nødvendig utstyr og innredning for disse lokalene var på forhånd fastlagt fra sentralt hold. Løsningen bygde i hovedsak på å utvide dommerkontoret med arealer for et antatt areal- og bemanningsbehov for en edb-basert registervirksomhet med inntil 14 ansatte.   

Her anså man at det på noe sikt skulle være rikelig plass for kanskje til sammen inntil 30-40 arbeidsplasser. Da var det også var tatt høyde for både det planlagte nye Regnskapsregisteret og utvidelsen med salgspantregisteret som skulle komme i 1982. 

Det skulle ganske snart vise seg at det ikke var plass nok for den fremtidige utviklingen.

Men med støtte gjennom mange år fra husverten Einar H. Nielsen ,ble bygget stadig utvidet i takt med – og av og til i forkant av – veksten i oppgaver og bemanning. 

4.1 Plassering og innredning i lokalene  i 1980  

Bygget er i dag revet etter at det senere i flere omganger og ominnredninger hadde gitt plass for mange nye nye registerutvidelser.  Da det ikke har vært mulig å fremskaffe tegninger som viste den opprinnelige innredningsplanen, har jeg etter hukommelsen laget nedenstående skisse av hvordan arealene var fordelt og plassert.

4.2 Dommerkontoret/Administrasjonsavdelingen

Sorenskriveren valgte å plassere dommerkontordelen i søndre og vestre del av bygget der man i tillegg til nye moderne kontorlokaler nå fikk en ordentlig rettssal med advokat- og vitneromfasiliteter. 

Driftsmessig ble virksomheten organisert slik at det i det daglige var liten direkte kontakt mellom de som satt i dommerkontordelen og de som hadde sitt arbeid på registerdelen. 

Hele virksomheten hadde likevel felles ledelse og administrasjon fra sorenskriverkontoret. Her hadde man også all behandling  av personal- og økonomisaker. Likeledes ble alt av behov for kontor- og skrivetjenester for registeravdelingens dekket herfra. Noen av de nytilsatte ble derfor tildelt arbeidsoppgaver som innebar at også de ble plassert her.

Arbeidet ved dommerkontordelen fortsatte ellers i det store og hele nærmest upåvirket av det som heretter skjedde ved registeravdelingen. Den største forskjellen var nok at man nå, som en av de aller første av landets domstoler, fikk moderne tekstbehandlingsutstyr, utviklet og levert av norske Mycron.  

Ved siden av et felles spiserom og kjøkken i krysset mellom dommerkontoret og register-avdelingen, hadde registerleder og edb-leder sine  kontorer.

4.3 Registeravdelingen

Resten av arealet, størsteparten, var ellers disponert for registeravdelingens oppgaver.

Registerets edb-utstyr og arbeidsplasser var her plassert i en spesialtilpasset avdeling i nordvestre del av bygget. 

Saksbehandlerne på registerdelen hadde sine arbeidsplasser i et åpent kontorlandskap på byggets østre langside. 

Mens dommerkontoret var blitt plassert på kaisiden, vestvendt, godt unna formiddagssolen og med utsikt til Vega og skipstrafikken gjennom sundet, var det meste av registeroppgavene plassert i et stort åpent sørøstvendt lokale med vindusrekke mot parkeringsplassen utenfor, uten noen form solskjerming.  

Med litt galgenhumor kan det kanskje sies at arbeidslokalene til registeravdelingen var på solsiden. I hvert fall virket det sånn sommeren 1980 – den varmeste og tørreste sommeren på årtier. 

Dessuten innebar denne plasseringen at all publikumsrettet trafikk til og fra dommerkontoret måtte passere forbi registeravdelingens arbeidslokaler og de ansattes garderober- og toaletter. 

4.4 EDB-delen

På den tiden var utgiftene til  anskaffelse av edb-utstyr relativt betydelig i forhold til  tradisjonell utrustning av kontorarbeidsplasser.  Men som et uttrykk for politisk vilje til å støtte den gryende norske dataindustrien, valgte man likevel å satse rimelig sterkt  nettopp på utstyrsdelen som utgjorde den største delen av etableringskostnadene. 

Valg av edb-utrustning var avklart sentralt. Alt av utstyr som vi trengte for å komme i gang var på plass ved innflytting i nye lokaler ved årsskiftet 1979-80. Det var godt med plass da. Senere ble det ganske komprimert med utstyr her. Det ble snart behov for mer kapasitet og mer utstyr når flere registre skulle driftes og sikker drift skulle ivaretas. 

Edb-lederen hadde kontor utenfor dette området. Men nestleder edb og litt senere edb-operatør hadde sine kontorplasser her. Det var en lett vegg med store vinduer mellom kontorplassene og datautstyret. Det var et eget rom for to store linjeskrivere. Fra dette rommet var det forbindelse til registeravdelingen. Saksbehandlerne skulle ha sine såkalte prøvedagbøker. Utskrifter som skulle til kunden ble hentet eller levert herfra. Dette skulle etterbehandles, sorteres, legges i konvolutter og frankeres, klaret for avhenting av Posten. 

De viktigste enhetene i utstyrsparken var:

• 1 Nord-100 sentralenhet
• 1 kontrollenhet for terminalstyring
• 4 diskstasjoner for avtagbare disker
• 1 magnetbåndstasjon
• 1 linjeskriver
• Dataterminaler fra Tandberg 

        Maskinrommet  ca 1980                            Disk 288 MB                     Terminalarbeidsplass  

Registreringsterminalene var såkalte dumme terminaler. Det var bare en skjerm. De hadde ingen innebygd programvare, i motsetning til pc-ene som kom mye senere.

Den første maskinen var en ND-100 med serienummer 212. Løsøreregisteret ble lagret på en disk med 288 MB lagringsplass. Og den var stor som en kakeboks. En typisk mobiltelefon i dag kan lagre 128 000 MB.

Omtrent slik så avdelingen ut ved oppstart av ordinærdrift i 1981. Det må ha vært en av de minste edb-avdelingene i landet, iallfall systemets omfang tatt i betraktning.

Klimaanlegget

Et stort anlegg for ventilasjon og kjøling var installert i loftsetasjen. I tillegg til behovet på registeravdelingen skulle det også sørge for nødvendig avkjøling på datarommet. Datamaskinene bidro til oppvarming. Når været ute også ble  unormalt sommerlkig greide ikke kjøleanlegget jobben. Datamaskinene skulle ikke arbeide i mer enn 28 grader. Da måtte vi enkelte dager den berømte sommeren 1980 stanse hele driften.

Det ble til at edb-ingeniørene fikk ansvar for kjølesystemet også. Da brukte vi selvfølgelig lokale fagfolk.

Strømforsyningen

Det var ofte driftsstans på grunn av sviktende strømforsyning. Vi tok da selvfølgelig kontakt med Helgeland Kraftlag for å få statusrapport. Sjefen der, Rolf Skille, beklaget, men det måtte vi bare leve med. Slik var strømnettet på Helgeland. Problemet for oss var  

ikke bare perioden med strømstans. Datasystemet tålte ikke ukontrollert stans. Da ble databasene korrupte. Så det var en ekstra prosess i etterkant med å laste inn sikkerhetskopier igjen. 

Det tok lang tid før departementet ville gi oss midler til avbruddsfri strømforsyning med batterier. Den første løsningen var begrenset. Men da kunne vi iallfall holde maskinene i gang så vi kunne stanse driften kontrollert.