4. Lokalitetene

Det var her det skjedde.

Omkring årsskiftet 1979-80 flyttet sorenskriverkontoret inn i nye spesialtilpassede lokaler i Søren Nielsens AS sitt nyoppførte forretningsbygg på Nordkaia i Brønnøysund.

Her var det Løsøreregisteret, som del av sorenskriverembetet, ble bygd opp i 1980.

Fra starten av disponerte man der til sammen ca 800 kvm i 2. etasje i nordenden av bygget.

Dimensjonering og nødvendig utstyr og innredning for disse lokalene var på forhånd fastlagt fra sentralt hold. Løsningen bygde i hovedsak på å utvide dommerkontoret med arealer for et antatt areal- og bemanningsbehov for en edb-basert registervirksomhet med inntil 14 ansatte.

Her anså man at det på noe sikt skulle være rikelig plass for kanskje til sammen inntil 30-40 arbeidsplasser. Da var det også var tatt høyde for både det planlagte nye Regnskapsregisteret og utvidelsen med salgspantregisteret som skulle komme i 1982.

Men det skulle ganske snart vise seg at det ikke var plass nok for den fremtidige utviklingen.

4.1 Plassering og innredning i lokalene  i 1980  

Bygget er i dag revet etter at det senere i flere omganger og ominnredninger hadde gitt plass for mange nye nye registerutvidelser.  Da det ikke har vært mulig å fremskaffe tegninger som viste den opprinnelige innredningsplanen, har jeg etter hukommelsen laget nedenstående skisse av hvordan arealene var fordelt og plassert.

VEST

ØST

4.2 Dommerkontoret/Administrasjonsavdelingen

Sorenskriveren valgte å plassere dommerkontordelen i søndre og vestre del av bygget der man i tillegg til nye moderne kontorlokaler nå fikk en ordentlig rettssal med advokat- og vitneromfasiliteter. 

Driftsmessig ble virksomheten organisert slik at det i det daglige var liten direkte kontakt mellom de som satt i dommerkontordelen og de som hadde sitt arbeid på registerdelen.

Hele virksomheten hadde likevel felles ledelse og administrasjon fra sorenskriverkontoret. Her hadde man også all behandling av personal- og økonomisaker. Herfra ble også alt av nødvendige kontor- og skrivetjenester for registeravdelingen dekket. Noen av de nytilsatte ble derfor tildelt arbeidsoppgaver som innebar at også de ble plassert her.

Arbeidet ved dommerkontordelen fortsatte ellers i det store og hele nærmest upåvirket av det som heretter skjedde ved registeravdelingen. Den største forskjellen var nok at man nå, som en av de aller første av landets domstoler, fikk moderne tekstbehandlingsutstyr, utviklet og levert av norske Mycron.

All publikumsrettet trafikk til og fra dommerkontoret måtte passere forbi registeravdelingens arbeidslokaler og de ansattes garderober og toaletter.

Ved siden av et felles spiserom og kjøkken i krysset mellom dommerkontoret og register-avdelingen, hadde registerleder og edb-leder sine kontorer.

4.3 Registeravdelingen

Resten av arealet, størsteparten, var disponert for registeravdelingens oppgaver.

Registerets edb-utstyr og arbeidsplasser var her plassert i en spesialtilpasset avdeling i nordvestre del av bygget.

Innerst i lokalene her var også plassert et eget rom for den interne telefonsentralen som skulle ta seg av kundebetjeningen.

Mens dommerkontoret var blitt plassert på kaisiden, vestvendt og godt unna formiddagssola, med utsikt til Vega og skipstrafikken gjennom sundet, var det meste av de mnanuelle arbeids- og saksbehandlerplassene lagt i et åpent kontorlandskap på byggets østre langside, med vindusrekke mot parkeringsplassen utenfor, uten noen form for solskjerming.

4.4 EDB-delen

Valg av edb-utrustning var avklart sentralt. Alt av utstyr som vi trengte for å komme i gang var på plass ved innflytting i nye lokaler ved årsskiftet 1979-80. Det var godt med plass da. Senere ble det ganske tett med utstyr her. Det ble snart behov for mer kapasitet og mer utstyr når flere registre skulle driftes og sikker drift skulle ivaretas.

Edb-nestleder og litt senere også en edb-operatør hadde sine kontorplasser her. Det var en vegg med store vinduer mellom kontorplassene og datautstyret. Det var et eget rom for to store linjeskrivere. Fra dette rommet var det forbindelse til registeravdelingen. Saksbehandlerne skulle ha sine såkalte prøvedagbøker. Utskrifter som skulle til kunden ble hentet eller levert herfra. Dette skulle etterbehandles, sorteres, legges i konvolutter og frankeres, klart for avhenting av Posten.

4.4.1 Edb-utrustningen

På den tiden var utgiftene til anskaffelse av edb-utstyr relativt betydelige i forhold til tradisjonell utrustning av kontorarbeidsplasser. Men som et uttrykk for politisk vilje til å støtte den gryende norske dataindustrien, valgte man å satse rimelig sterkt  nettopp på utstyrsdelen, som utgjorde den største delen av etableringskostnadene.

Valg av utstyrsleverandør var svært velkomment i Norsk Data. Så langt hadde de fleste kundene vært innenfor tekniske miljøer. Nå hadde Norsk Data også fått sin store leveranse til offentlig administrasjon gjennom systemet Nortrygd i trygdeetaten. Når så også Løsøreregisteret skulle bygges på Norsk Data ble dette en viktig og prestisjetung oppgave for dem. Vi fikk derfor god og prioritert støtte i vårt videre arbeid. 

De viktigste enhetene i den første leveransen var:

• 1 Nord-100 sentralenhet
• 1 kontrollenhet for terminalstyring
• 4 diskstasjoner for avtagbare disker
• 1 magnetbåndstasjon
• 1 linjeskriver
• Dataterminaler fra Tandberg 

 

Registreringsterminalene var såkalte dumme terminaler. Det var bare en skjerm. De hadde ingen innebygd programvare, i motsetning til pc-ene som kom mye senere.

Den første maskinen var en ND-100 med serienummer 212. Systemet lå på én disk. Databasen lå på den andre. Disse hadde en lagringskapasitet på 288 MB. Disken var stor som en kakeboks. Til sammenligning kan en vanlig mobiltelefon i dag kan lagre 128 000 MB.

Omtrent slik så avdelingen ut ved oppstart av ordinær drift i 1981. Det må ha vært en av de minste edb-avdelingene i landet, iallfall systemets omfang tatt i betraktning.

4.4.2 Klimaanlegget

Et stort anlegg for ventilasjon og kjøling var installert i loftsetasjen. I tillegg til behovet på registeravdelingen skulle det også sørge for nødvendig avkjøling på datarommet. Datamaskinene bidro til oppvarming. Når været ute også ble  unormalt sommerlig greide ikke kjøleanlegget jobben. Datamaskinene skulle ikke arbeide i mer enn 28 grader. Da måtte vi enkelte dager den berømte sommeren 1980 stanse hele driften.

Det ble til at edb-ingeniørene fikk ansvar for kjølesystemet også. Da brukte vi selvfølgelig lokale fagfolk.

4.4.3 Strømforsyningen

Det var ofte driftsstans på grunn av sviktende strømforsyning. Da tok vi selvfølgelig kontakt med Helgeland Kraftlag for å få statusrapport. Sjefen der beklaget, men det måtte vi bare leve med. Slik var strømnettet på Helgeland. Problemet for oss var ikke bare perioden med strømstans. Datasystemet tålte ikke ukontrollert stans. Da ble databasene korrupte. Det ble en ekstra prosess i etterkant med å laste inn sikkerhetskopier igjen. 

Det tok lang tid før departementet ville gi oss midler til avbruddsfri strømforsyning med batterier. Den første løsningen var begrenset. Men da kunne vi iallfall holde maskinene i gang så vi kunne stanse driften kontrollert.