5. Pionerene
Hvem var de?
Sorenskriver Bodil Aakre er i ettertid æret spesielt for sin innsats for å få Løsøreregisteret lagt til Brønnøysund. Derfor er hun med rette gitt ærestittelen – Brønnøysundregistrenes mor.
Men hun var langt fra alene da det første registeret, Løsøreregisteret, ble bygd opp ved det lokale sorenskriverkontoret i perioden1979 – 80.
Med seg på laget hadde hun et tjuetalls dedikerte medarbeidere. Under hennes ledelse ble dette året Løsøreregisteret etablert. Dette var alle de senere registrenes stammor og selve grunnlaget for dagens registermiljø i Brønnøysund.
Tidligere har det oftest vært satt fokus på de teknologiske nyvinningene og de forvaltningsmessige grepene som da fant sted. Mindre oppmerksomhet har vært rettet mot menneskene som faktisk løste oppgaven den gangen. Etter mitt syn er det nå på tide å rette søkelyset mot nettopp dem og deres laginnsats.
Rekrutteringen
Når man i ettertid ser tilbake på etableringen av Løsøreregisteret, kan det i dag kanskje være fristende å tro at prosjektet ble bemannet etter en nøye utarbeidet plan. Slik var det ikke.
Dommerkontoret
Daværende sorenskriver, dommerfullmektig og de tidligere ansatte ved dommerkontoret, Karna Olsen, Arne Lund og Sissel Amundsen, skulle fortsatt være med på veien. De ble alle verdifulle ressurspersoner i arbeidet med å forene gamle og nye oppgaver og rutiner ved embetet. Mens Karna Olsen og Sissel Amundsen fortsatte å arbeide på dommerkontoret, skulle Arne Lund vise seg å bli en sentral person i oppbyggingen av det nye registeret. Også kontorets faste renholder, Helga Rodal, fikk nå langt mere å gjøre enn før.
Registerstaben
I tillegg til dommerkontorets stillinger var det åpnet for oppretting av 14 nye stillinger ved Løsøreregisteret.
Rekrutteringen av registerstaben ble vel neppe slik man verken fra departementets eller sorenskriverens side ideelt sett kunne ha ønsket seg. Men resultatet skyldtes dels at man hadde problemer med å finne egnede kandidater. Dette gjaldt både til lederstillinger og nødvendig jus- og edb-kompetanse. Dessuten måtte man ved tilsettingen av saksbehandlere måtte ta hensyn til reglene om overtallige tidligere statsansattes fortrinnsrett til tilsetting.
Prosjektledelsen
Ved rekrutteringen av nødvendig fagpersonell forsøkte man fra Justisdepartementets side først å lyse ut et engasjement som leder for hele prosjektet i Brønnøysund, rettet mot jurist med edb-kompetanse eller IT-ingeniør med erfaring fra juridisk sektor.
På den tiden fantes vel i landet knapt noen som fylte begge typer kompetansekrav. Det meldte seg i hvert fall ingen søkere til en slik stilling plassert i Brønnøysund.
Det ble derfor i stedet av prosjektledelsen i Oslo besluttet å lyse ut to stillinger der ledelsesfunksjonen for prosjektet nå var delt mellom en administrativ leder med juridisk kompetanse og en en egen leder for edb-virksomheten.
Men heller ikke nå var det noen overflod av søkere til stillingene. Høsten 1979 engasjerte Justisdepartementet først en nyetablert ung advokat i Brønnøysund, Roald Tørrissen fra Bardu, som prosjektleder i en nyopprettet stilling som kontorsjef ved sorenskriverembetet..
Samme høst ble i tillegg den enda yngre NTH-ingeniøren Håkon Olderbakk fra Sømna tilsatt som leder for EDB-delen av prosjektet. Senere ble som EDB-nestleder tilsatt en annen ung NTH-ingeniør, Tor Jørgen Skjørdal fra Sandefjord. Disse ble også tilsatt av Justisdepartementet.
Disse tre i prosjektledelsen, som alle var tilsatt sentralt, kjente ikke hverandre fra før. Men de hadde det til felles at de hadde ektefeller fra Helgeland.
De to edb-lederne hadde ansvaret for EDB-delen av prosjektet. På denne tiden var jus og edb to ganske separate fagfelt som ennå ikke hadde funnet hverandre. Nå måtte edb-staben ta utfordringen med å forene disse med moderne datateknologi.
Deres innsats i denne første perioden var selvsagt helt avgjørende for realiseringen av hele prosjektet.
Etter hvert som nye oppgaver kom til, ble de da også begge hele resten av sitt yrkesaktive liv sentralt med på den videre utviklingen av registermiljøet i Brønnøysund.
Saksbehandlerne
De øvrige tilsettingene ble gjort av tilsettingsrådet for dommerkontorene i Nordland i desember samme år. Arne Lund fra det gamle sorenskriverkontoret ble da ansatt som leder for saksbehandlergruppen i en nyopprettet førstesekretærstilling.
De andre nye stillingene ble normert som administrasjonssekretærer og kontorassistenter ved dommerkontoret. Her ble det først og fremst tilsatt en rekke lokalt bosatte godt voksne kvinner. Disse ble hentet fra listen over overtallige tidligere ansatte ved den nylig nedlagte telefonsentralen i Brønnøysund.
Dette var Eli Sande, Liv Floa Bang, Inger Skjæran Moe, Inger Norø, Eva Maasø, Bente Lian, Brit Rodal, Solveig Pettersen, Astrid Skille, Olaug Aasberg og Randi Langås.
Prosjektledelsen hadde ingen innflytelse på dette valget.
De fleste av dem var gifte og hadde familie og barn. De færreste hadde annen høyere utdanning enn Televerkets interne kurs og skoler. Ingen av dem hadde tidligere erfaring verken med juridiske spørsmål eller arbeid ved dataskjerm. Men alle hadde de yrkeserfaring fra en travel arbeidsdag, kjente hverandre fra før og var vel vante med travelt lagarbeid og publikumsrettede servicetjenester.
De ble raskt sammen med resten av prosjektgruppen, ryggraden i oppbyggingen av det nye registeret. De tok trøstig imot opplæring i nytt og ukjent regelverk, nye rutiner og bruk av ny teknologi med en kombinasjon av nysgjerrighet, disiplin og humor. Overgangen fra telefonsentral til edb-basert saksbehandling var stor, men den ble møtt med arbeidsvilje og lagånd.
Sorenskriveren fikk i tillegg til disse i gjennom tilsetting av Ulf Skipsfjord, en ung mann med eksamen fra distriktshøyskolen i Bodø. Han hadde arbeid i Berlevåg, men hadde sine røtter i Brønnøy. Han ble et friskt pust blant teledamene der han bidro med å utjevne den noe skjeve kjønns-, utdannings- og aldersfordelingen.
Det hører for øvrig med til historien at også han ble værende her hele sitt yrkesaktive liv, inntil han, som den siste av de opprinnelige pionerene i 2024 pensjonerte seg.
Og dermed var hele laget på plass på nyåret 1980.
Pionerlaget
I oppstartsåret 1980 besto bemanningen ved Brønnøy sorenskriverembete av 21 personer, fordelt på 15 kvinner og 6 menn.
Navnene merket * er de 11 teledamene.
Felles administrasjon
Sorenskriver Bodil Aakre, fra Oslo, 57 år.
Kontorsjef Roald Tørrissen, fra Bardu, 32 år.
Brit Rodal *, fra Hemnes, 44 år.
Solveig Pettersen *, fra Brønnøy, 36 år.
Helga Rodal, fra Finnmark, 51 år.
Dommerkontoret
Sorenskriver Bodil Aakre
Dommerfullmektig Halvard Hauge, fra Oslo, 32 år.
Karna Olsen, fra Brønnøy, 60 år.
Sissel Amundsen, fra Brønnøy, 29 år.
Registeravdelingen
Leder Roald Tørrissen
EDB-system og drift
Håkon Olderbakk, fra Sømna, 29 år.
Tor Skjørdal, fra Sandefjord, 32 år.
Randi Langås *, fra Namsos, 40 år.
Saksbehandlerkorpset
Arne Lund, fra Namdal, 52 år.
Ulf Skipsfjord, fra Brønnøy, 25 år.
Teledamene
Eli Sande *, fra Tjøtta, 50 år.
Liv Floa Bang *, fra Vega, 43 år.
Inger Skjæran Moe *, fra Hemnes, 41 år.
Inger Norø *, fra Brønnøy, 37 år.
Eva Maasø *, fra Sørfold, 35 år.
Bente Lian *, fra Brønnøy, 32 år.
I halv stilling:
Olaug Aasberg *, fra Brønnøy, 47 år.
Astrid Skille *, fra Brønnøy, 43 år.
*
Dette var de aller første, men det skal i rettferdighetens navn selvsagt slett ikke glemmes at det allerede i løpet av 1981 og senere i årene både før og etter 1988, ble etter hvert som utviklingen av nye registerfunksjoner krevde det, i tillegg til disse tilsatt et stort antall nye registermedarbeidere av alle slag, og da ikke bare tidligere teleansatte. Også disse har stor del i æren for dagens registeretats tilblivelse. Men det er en helt annen historie og gjelder en utvikling som tidligere delvis er behandlet i jubileumsskriftet ”Brønnøysundregistran Værsågo!”.
*
Rollefordelingen
Sorenskriveren
Den formelle lederen var selvsagt sorenskriveren. Hun spilte en viktig rolle i rekrutteringen av prosjektmedarbeiderne. Men i tråd med hennes generelle lederstil deltok hun i liten grad aktivt i selve etableringsprosjektet.
Prosjektledelsen fikk dermed relativt frie tøyler, samtidig som hun fra sidelinjen nok fulgte med at alt gikk slik det skulle.
Prosjektlederen
Som relativt ung jurist med begrenset utdanning og praksis utenfor eget fag var det mye kontorsjefen som prosjektleder måtte lære i starten. Dette gjaldt både på edb-siden og med hensyn til generell ledelse og administrasjon, Også forholdet til departemental statlig budsjett- og personalpolitikk var til å begynne med ukjent terreng.
EDB-staben
Fagfolkene her hadde sitt klare og avgrensede arbeidsområde de skulle forvalte med sin bakgrunn og utdanning. Men at det var avgrenset betydde ikke at det var noe lite område. Den lille edb-avdelingen tok seg av all maskindrift, systemforvaltning og systemutvikling. De måtte sørge for at vi hadde riktig utstyr og kapasitet til å utføre oppgaven. Det var ikke alltid så enkelt innenfor de tydelige økonomiske rammene vi hadde.
Siden de var ingeniører var det også noen perifere oppgaver som de måtte håndtere. Slik som strøm, ventilasjon og intern telefonsentral. De kom fra et stort datamiljø og hadde spesielle oppgaver der. Mest systemutvikling og programmering. Nå skulle man dekke alle oppgaver som lå til en edb-avdeling. Og vel så det.
Saksbehandlerlinjen
Laglederen
Førstesekretær Arne Lund ble i helt fra starten av en helt sentral og viktig person i alt det praktiske arbeidet med å bygge opp det nye registeret i Brønnøysund.
Hans betydning for etableringen kan vanskelig overvurderes. Denne sindige ytternamdalingen var den eneste i saksbehandlerstaben som tidligere hadde erfaring fra et dommerkontor. Han tilhørte en generasjon som ikke hadde kunnet skaffe seg en høyere utdanning tilpasset evner og interesser. Han fikk nå en sentral rolle i oppbyggingen av det nye registeret og fikk bruk for alt han hadde av evner. Som representant for dommerkontortradisjonen, kjentmann på tinglysningsområdet, med sine praktiske talenter og et bredt kontaktnett i lokalmiljøet, kom han til å spille en viktig og sentral rolle på saksbehandlersiden. Både som forbindelseslinje til resten av kontoret og som organisator av det praktiske oppbyggingsarbeidet ved registeravdelingen ble han en særdeles viktig brikke i denne fasen. Hans rolle som lagleder for saksbehandlerlinjen ble fremfor alt å sørge for at alle de andre på laget hadde det bra og fikk tilgang til det som trengtes.
Registreringsstaben
Dette var først og fremst et samlet lag, der jeg i dag husker hver enkelt slik:
Arne: Den unike tilretteleggeren
Eli: Flokklederen
Liv: Utfordreren
Inger S: Den grundige
Eva: Den dyktige støttespilleren
Inger N: Den seriøse humoristen
Bente: Gladjenta med latteren
Ulf: Flokkens humørspreder
Resten av pionergjengen
Også de var viktige medspillere som jeg opplevde slik:
Håkon: Den resultatorienterte sprekingen
Tor: Den sindige søringen
Randi: Den rolige trønderjenta
Bodil: Den drevne politikeren
Halvard: Den gode turkameraten
Karna: Et eventyr av en dame
Sissel: Dommerkontorets førstedame
Helga: Det gode mennesket
Solveig: Den stødige sjefssekretæren
Brit: Den ryddige regnskapssjefen
Olaug: Den effektive syvbarnsmammaen
Astrid: Den blide bydamen
Mange av disse pionerene er naturlig nok dessverre gått bort siden den gang. Men alle kan for ettertiden stå som eksempler på hvordan de første registerpionerene hver på sin måte var med på å etablere det spesielle praktiske og sosiale miljøet som både da og siden har vært et typisk trekk for arbeidsmiljøet ved registrene.
Hvordan så de den gangen ut?
Det ble dessverre i 1980 ikke tenkt på å få tatt noe bilde av de som i startåret var ansatt ved Brønnøy sorenskriverembete. Men heldigvis ble det i 1990 foretatt en formell fotografering av de av registerpionerene som da fremdeles var ansatt ved Brønnøysundregistrene.
Bak:
Tor Skjørdal, Ulf Skipsfjord, Arne Lund, Eva Maasø (Buvik), Bente Lian, Håkon Olderbakk,
Inger Skjæran Moe, Astrid Skille, Inger Norø.
Foran:
Olaug Aasberg, Brit Rodal, Liv Floa Bang, Roald Tørrissen, Eli Sande og Helga Rodal.
På bildet mangler de av pionerene som ble værende igjen ved sorenskriverkontoret etter delingen i 1988, eller som senere flyttet fra Brønnøysund.
Dette var:
