6. Oppdraget

6.1 Etableringen av en lovregulert statlig nasjonal forvaltningsoppgave

Fra 1. januar 1981 skulle Norge ha et fullt operativt edb-basert Løsøreregister.

For å nå dette målet måtte en rekke deloppgaver løses i løpet av ett år.

Det nye registeret skulle bygges på datateknologi som på den tiden var både ny og lite utprøvd i offentlig forvaltning. Samtidig måtte regelverket som skulle ligge til grunn for virksomheten fortolkes, suppleres og tas i bruk i praksis. Det måtte etableres helt nye saksbehandlingsrutiner for ukjente sakstyper og saksmengder. Og en ny saksbehandlerstab uten juridisk utdanning måtte læres opp fra grunnen av.

I tillegg skulle brukerne av registertjenestene informeres og gis veiledning. Det skulle etableres et eget regnskaps- og gebyrsystem med et lokalt register over adressater for gebyrinnkreving for registerets tjenester. Det krevde et tilhørende regnskapsopplegg.

Alt dette måtte skje innenfor rammene av tradisjonell statlig økonomi-, budsjett- og stillingshjemmelpolitikk.

6.2 Utfordringer og muligheter

I sentrale miljøer i Oslo var det mange som stilte seg tvilende til om en så omfattende og teknologisk ny og krevende oppgave kunne løses i en liten kystby på Helgeland.

Også i Brønnøysund hersket det noe usikkerhet om hvorvidt dette lot seg gjøre. Men det fantes faktisk også spesielle forhold talte i favør av den valgte løsning.

Oppgaven var ny for alle. Ingen satt med fasiten, og ingen fryktet å miste sine etablerte jobber og arbeidsplasser. Ledelsen var ung og lite bundet av tradisjoner. Regelverket var nytt og måtte uansett tolkes og praktiseres på nye måter. Den gryende norske dataindustrien ga rom for nytenkning. Hensynet til personvern var på dette tidspunktet i liten grad styrende.

Samlokaliseringen med en liten domstol ga tilgang til juridisk kompetanse og administrative støttefunksjoner. Avstanden til Oslo ga en uvanlig stor grad av frihet til å finne egne løsninger. Brønnøysund hadde dessuten relativt stabil strømforsyning, daglige flyforbindelser i begge retninger, et velfungerende postverk og automatiserte teleteletjenester.

Men viktigst av alt var menneskene,  et lag av dyktige og kreative medarbeidere. De hadde stor arbeidsvilje og evne til å stå sammen i et sterkt lagarbeid.